Følg oss:
twitter.jpg

Visste du at...?

Musikkpedagogikk.no gir deg mulighet til å handle ett og ett opplegg for musikktimene. Du laster ned det du vil ha - når du vil ha det - gjort på få minutter.

Flere brukere på skolen?

Kjøp tilgang for flere lærere på samme skole ved å velge dette i handlekurven. Dermed slipper skolen å kopiere i strid med Kopinor-avtalen.

Vi holder deg gjerne oppdatert om nyheter via nyhetsbrev, på Facebook eller Twitter. Enkelt og greit!


Du er her » Musikkpedagogikk.no

4 - Piler og kompetanseprofil

Her skal vi se hvordan kvalitetsområdene og samtalerommet settes sammen til et verktøy for vurdering og dokumentasjon. Vi holder oss til de to eksemplene fra forrige side.


Eksempel 1 tok for seg elever som i grupper lager enkle rytmekomposisjoner. De skal forholde seg til repetisjon og variasjon i en bestemt form (A B A C A D A) og lage enkle bevegelser som forsterker formidlingen. Puls og rytmikk er vektlagt.

Læreren bruker samtalerommet for å konkretisere og snakke om kvalitet i det arbeidet de gjør, og for å definere hvilke områder som er gjenstand for vurdering. I dialogen læreren kommer følgende fram i en av gruppene:

  • De har klart å bruke repetisjon og variasjon for å skape den formen de skulle lære om.
  • De har laget mange komiske bevegelser som gir framføringen et humoristisk preg.
  • Men rytmisk fungerer framføringen ikke så godt. Samspillet faller delvis fra hverandre og de følger ikke pulsen godt nok.

Læreren og elevene trekker nå piler fra midten av samtalerommet og ut mot de ulike kvalitetsområdene. Lengre pil betyr høyere kvalitet. Figuren ser slik ut:

Vi ser at pilen for form er lang, - dette har gruppa fått til veldig bra. Pilen for bevegelser og formidling er noe kortere, men dette har også gått nokså bra. Pilen for puls og rytme er derimot kort og indikerer at de strever med dette. Elevene er enige. I samtalen kommer det fram at de synes det er vanskelig å få til rytmene mens de gjør bevegelsene. Som tidligere nevnt har læreren poengtert at puls og rytme er spesielt viktig i denne aktiviteten, og veier derfor tyngre i vurderingen enn de to andre områdene. Dermed bør de resten av øvetiden forenkle bevegelsene noe, for å gi mer fokus til samspillet. Mindre show og mer rytme - da blir kanskje også "showet" bedre.

Pilene, sammen med informasjon om vektingen, viser en kompetanseprofil på det arbeidet elevene gjør. Samtidig peker den konkret på hva som er bra og hva som bør forbedres.

I eksempel 2 var det fire områder i samtalerommet: øving, gitar, sang/spill og formidling. Kjennetegnet på måloppnåelse ble konkretisert nokså detaljert. En stund ut i prosessen får elevene følgende modell med seg i øvingen:

Her er det lagt på ringer for å vise måloppnåelse på tre nivåer. Elevene kan selv vurdere sitt eget arbeid ved å sette piler fra midten og utover. En elev lager disse pilene:

Dette er et godt utgangspunkt for vurderingsdialogen når læreren kommer rundt for å hjelpe til:

"Jeg ser at du er godt fornøyd med hvordan du får til sang og spill samtidig. Det er jeg enig i, - dette låter veldig fint!"

"Har du tenkt på hvordan du kan utvikle dette enda litt videre? Hva med å legge til noen enkle rytmer i høyre hånd?"

"Du har enda litt tid til å øve før framføringen, men jeg ser du har satt en veldig kort pil allerede. Hvorfor det? Gruer du deg? Men vi er jo enige om at kvaliteten på det du gjør er veldig bra."

Eleven har nettopp gjort en egenvurdering underveis i prosessen og denne ble utgangspunkt for dialogen om det videre arbeidet. Egenvurderingen kan også komme på slutten av en prosess, og den kan gjentas senere slik at man kan se utvikling over tid.

Læreren kan utføre sin vurdering på samme måte. Pilene og kompetanseprofilen er en rask måte å ta notater underveis som reduserer behovet for å skrive mange ord. Det er tidsbesparende og utgjør dermed en avgjørende forskjell i en hektisk time med opp mot 30 elever. (Og etter timen venter neste gruppe i døra...) Forutsetningen er at læreren har systemet godt innarbeidet i sin tankegang og det kan selvsagt være noe behov for øvelse.

Under framføringen kan læreren ha et skjema med informasjon om

- dato for vurderingen
- kompetansemål
- kjennetegn på måloppnåelse
- konkretisering og vekting av kvalitetsområdene
- plass for kompetanseprofil for alle elevene
- evt. plass for korte merknader

Ved fire piler gis alle elevene en vurdering av kompetanse i forhold til kjennetegn på måloppnåelse. Tilleggskommentarer kan gis ved behov. Det går raskt og er gjennomførbart underveis i timen. På den måten kan læreren ofte samle datert dokumentasjon på faglig konkrete vurderinger av elevkompetanse.

Et eksempel på et slikt skjema er tilgjengelig for nedlasting i nettbutikken.

Den generelle modellen:

Vi har sett eksempler på modellen i bruk. Den generelle modellen, med alle seks kvalitetsområdene ser dermed slik ut:

På den siste siden oppsummerer vi litt om bruksområdene for Kvalitetsmodellen.

NESTE SIDE
FORRIGE SIDE
Del på:

Handlekurv

0 varer | pris: kr. 0

Salgsvilkår