Følg oss:
twitter.jpg

Visste du at...?

Musikkpedagogikk.no gir deg mulighet til å handle ett og ett opplegg for musikktimene. Du laster ned det du vil ha - når du vil ha det - gjort på få minutter.

Flere brukere på skolen?

Kjøp tilgang for flere lærere på samme skole ved å velge dette i handlekurven. Dermed slipper skolen å kopiere i strid med Kopinor-avtalen.

Vi holder deg gjerne oppdatert om nyheter via nyhetsbrev, på Facebook eller Twitter. Enkelt og greit!


Du er her » Musikkpedagogikk.no

5 - Komponere


Når vi bruker grafisk notasjon i komponering må vi enten bli enige om hva tegningene betyr eller akseptere at det finnes flere tolkninger. Det er altså ikke gitt at utøveren spiller nøyaktig det komponisten har ment. Komponeringen får et perspektiv der struktur, form, bevegelser og gester i musikken er viktigere en eksakte tonehøyder. Dermed ligger det også til rette for et fokus på uttrykket, heller enn å spille riktig eller feil. Her ligger det spennende muligheter!

Vi kan se på to ulike måter å bruke grafisk notasjon i komposisjonsprosesser med barn. Det finnes sikkert flere varianter, men disse er i alle fall velprøvd over mange år:

1. Som huskelapp.

Her er en gruppe i gang med lage et musikkstykke. De har ganske enkelt bestemt hva slags lyd stykket åpner med, i dette tilfellet et sterkt slag på et cymbal. For å huske åpningen lager de denne tegningen:

Så blir de enige om en fortsettelse, i dette tilfellet fortsetter huskelappen slik:

Slik arbeider de videre med stykket og etter hvert blir det mange tegn bortover. Neste time er notasjonen grei å ha for raskt å finne tilbake til det man var enige om sist. De starter med spille gjennom det som allerede er laget, før komponeringen fortsetter. Den ferdige notasjonen av hele stykket kalles grafisk partitur.

2. Som formskisse - utgangspunkt.

Noen ganger er det lurt å ha en plan før komponeringen tar til. Det blir som å starte en tur med å bli enige om hvor man skal og ha noen ideer til hvordan man skal komme seg dit. Så kan man revurdere kursen og ta avstikkere underveis, men man har i alle fall et felles utgangspunkt. I komponering med store grupper kan dette bidra til at elevenes ideer og innspill i større grad peker i samme retning. Resultatet er en langt enklere prosess og flere fornøyde elever. Denne planen kan lages som en formskisse.

Formskissen kan være mer eller mindre detaljert, men i utgangspunktet det bør være en skisse. Det innebærer at det er rom for å forandre den, ta avstikkere og skape detaljene underveis mens man komponerer. Underveis i prosessen blir formskissen revidert, utviklet og man fyller inn detaljer når de er komponert. Til slutt sitter man igjen med et grafisk partitur.

Her er en formskisse laget av en klasse som hadde valgt "GLAD VS. TRIST" som tema for komposisjonen:

På skissen ser vi at komposisjonen begynner over den vannrette streken og fortsetter nedenfor. Elevene ønsket en skummel start som også skulle være trist. Så skulle man oppdage noe fint (glad) midt i alt det triste. Så, med et brak, ville det triste overta igjen. Etter en "kamp" mellom det glade og triste skulle så det glade gå "seirende" ut.

Da komposisjonen var ferdig så det grafiske partituret slik ut:

Vi ser en blanding av tegninger og tekst som klassen, med lærerens veiledning, ble enige om underveis. Alle elevene visste nå hva de skulle gjøre på de ulike stedene i partituret. Noen steder var det eksakt bestemt, mens andre steder skulle de improvisere lyder innenfor noen rammer. Vi ser to elevproduserte dikt, marker med en blå (trist) og en grønn (glad) "D". Det ble også laget to melodier, trist og glad, som er markert med "M". Braket som ble planlagt i første linje på formskissen, akkurat da glad ble til trist (stor blå), ble endret til et slags "ras" av lyder fra lys til mørk - de sa at "verden raser sammen".

Elevene har brukt mange følelser, assosiasjoner og egne erfaringer for å forme lyden av triste og glade stemninger.

Del på:

Handlekurv

0 varer | pris: kr. 0

Salgsvilkår

Tips andre om denne siden:
BLA I ARTIKKELEN: