Følg oss:
twitter.jpg

Visste du at...?

Musikkpedagogikk.no gir deg mulighet til å handle ett og ett opplegg for musikktimene. Du laster ned det du vil ha - når du vil ha det - gjort på få minutter.

Flere brukere på skolen?

Kjøp tilgang for flere lærere på samme skole ved å velge dette i handlekurven. Dermed slipper skolen å kopiere i strid med Kopinor-avtalen.

Vi holder deg gjerne oppdatert om nyheter via nyhetsbrev, på Facebook eller Twitter. Enkelt og greit!


Musikkfaget - til begjær og besvær?

Musikkfaget handler om trangen til å utfolde seg, til å skape og utvikle, om å kaste seg ut på dypt vann med skrekkblandet fryd. Musikken har en kraft som vekker begjær. Men musikkfaget byr også på utfordringer som vi må ta på alvor.


Da Kunnskapsløft et lå i støpeskjeen ble det sagt at den nye planen skulle gjenreise læreren som profesjonsutøver. Vi skulle i enda større grad få skape en undervisning basert på vår egen kompetanse og erfaring. Ikke fordi vi ikke brukte kompetansen før også, men lærerprofesjonens ansvar ble oppjustert og planverkets føringer med hensyn til innhold og arbeidsformer skulle ut. Samtidig ble det lagt vekt på undervisningens resultat, på målene, og vi fikk en gjennomført målstyrt læreplan. Personlig tente jeg på denne ideen. At jeg skulle være med på å «skape skolen» i samspill med mine kolleger og med metodekjennskap, kompetanse og erfaring som verktøy. Det er ikke sikkert elevene ville merke så stor forskjell i musikktimene, men ideen om større grad av faglig ansvar i jobben var likevel fristende. Ansvaret engasjerer meg, og jeg klarer meg ikke uten engasjement. Her var det bare å brette opp ermene!

Læreplanforståelsen

Nå, halvannet år etter at planen ble innført, forstår jeg at jeg var heldig. På min arbeidsplass var planen, fra formål til hvert enkelt kompetansemål, drøft et i en faggruppe i god tid før den ble iverksatt. Dette arbeidet pågikk så godt som hele våren 2006. Ikke det at jeg følte meg hundre prosent klar da august kom, men jeg var beredt til å ta fatt på utfordringen. Siden den gang har jeg som kursholder truffet over 250 lærere. Jeg spør ofte hva slags tilnærming skolene har hatt til de nye planene. Svarene forbløffer meg. Noen har selvfølgelig hatt grundige prosesser, men langt de fleste jeg snakker med opplever at dette har vært en privat prosess, i hvert fall for musikkfagets del. Det kan synes som om den enkelte lærer har fått planen i hånda, med beskjed om å begynne å utøve den dagen etter. For meg er det vanskelig å se hvordan jeg skulle forholdt meg til undervisningen uten mulighet til å snakke med andre om kompetansemålene, analysere beskrivelsen av formål, hovedområder og grunnleggende ferdigheter, og vurdere hvilke konsekvenser den nye planen får for min undervisningspraksis. Noen har ikke engang laget lokale planer som fordeler innholdet på de ulike årstrinn. Har skolen tatt planen på alvor? Er det bare musikkfaget som er stemoderlig behandlet?

Det er ikke vanskelig å forstå at tidspresset i hverdagen av og til gjør det fristende å ta snarveier. En av dem er å bla rett til kompetansemålene uten først å ha lest avsnittene om formål for faget og beskrivelsen av hovedområdene. La meg nevne et eksempel på hva dette har ført til for musikkområdet: Leter vi etter henvisninger til folkemusikk i kompetansemålene kan man bli overrasket over at det slett ikke er så mange. Sjangeren er ikke engang nevnt i kompetansemålene for 1.-2. trinn, i målene for 3.-4. trinn handler det om å gjenkjenne og på de øvrige trinn skal man diskutere særtrekk ved blant annet folkemusikken. Enkelte andre musikkformer kan derimot synes å være sterkere inne, for eksempel kunstmusikk på 5.-7. trinn og rytmisk musikk på 8.-10. trinn. Betyr det virkelig at planen ikke legger opp til noen form for utøvelse av folkemusikk? At noen sjangrer er nevnt og andre glemt? Nei, slik er det heldigvis ikke. Innledningskapitlene, de vi nettopp valgte å bla forbi, presiserer at «Det er derfor en forutsetning for å oppfylle formålet med faget at man innenfor alle hovedområdene på alle trinn arbeider med sjangerbredde og musikalsk mangfold» (formålene i musikkplanen www.udir.no/grep). Det at sjangere er nevnt i kompetansemålene indikerer med andre ord en fokusering - ikke en utelatelse av alt annet. Alle musikksjangere er med under begrepene musikalsk mangfold og sjangerbredde. Folkemusikken har sånn sett fått god plass i den nye planen. Uten et grundig forarbeid knyttet til avsnittene om formål og hovedområder har man altså ikke forutsetning for å forstå kompetansemålene riktig. Det er mulig at planen på visse områder har et formidlingsproblem, men det hjelper jo ikke akkurat om man lar være å studere teksten. Med dette eksemplet mener jeg å vise til at en faglig debatt om alle fag og på hver enkelt skole faktisk er en forutsetning for å kunne tolke og forstå planen. Nye læreplaner er ikke dagligkost og bør heller ikke bli behandlet som det. En halvhjertetinnføring får selvsagt uheldige konsekvenser.

Dette læreplanperspektivet er et viktig bakteppe, men hva så med begjæret? Nysgjerrigheten til å utforske, gleden ved å skape, iveren etter å mestre, den gjensidige avhengigheten i samspillet, trangen til å uttrykke og intensiteten i opplevelsen - musikken! Læreplanen beskriver et musikkfag med fokus på musikkopplevelsen, der kilden for denne finnes i hovedområdene Musisere, Komponere og Lytte. Beskrivelse av hovedområdene i verbform er videreført fra L 97. Selv om planen ikke skal angi arbeidsmetoder, så inneholder den med andre ord en sterk føring mot elevaktive læringsformer. Det handler om å utøve og skape musikk, og hovedområdet Lytte skal «bidra til å gi dybde og perspektiv til arbeid med å musisere og komponere.» (Hovedområdet Lytte i musikkplanen www.udir.no/grep) I kompetansemålene finner vi en rekke formuleringer som bekreft er dette. Kompetansen skal i all hovedsak tilegnes gjennom praktisk musikalsk aktivitet.

Dette er ikke nytt eller enestående i læreplansammenheng, men like fullt en fantastisk ressurs for skolen. Musikkfaget spiller bokstavelig talt på barn og unges nonverbale uttrykksbehov, gir rom for både utforsker- og skapertrang, det gir produkter der verken fasit eller konkurranse avgjør kvaliteten, det henter inn elevers identitetsmarkører som ressurser i skolen og det favner og fremmer på alle måter mangfold og bredde i et inkluderende fellesskap. Altså et fag skolen kan utvikle med stort begjær, ikke minst fordi det også baseres på aktivitet der individuell kompetanse brukes til å fremme fellesskapet. Ja, for i musikalsk samspill er det ikke bare mulig, men også nokså opplagt og enkelt å gjennomføre tilpasset opplæring. Alle kan finne utfordringer på sitt nivå innen rammen av fellesaktiviteten. Dette samspillet innebærer en gjensidig avhengighet på tvers av forutsetninger og faglig nivå. Den kreative gnisten har en tendens til å komme fra «uventet hold» for derved å bryte med stereotype oppfatninger vi måtte ha om hverandre.

Rammer

Mange skoleledere har en bevissthet omkring dette og sørger for rammer som muliggjør de utøvende og skapende elementene. For uten nok instrumenter til å skape musikk i ulike sjangere og uten lokaliteter som gir rom for høylytt aktivitet, faller faget sammen. Det reduseres til et snevert utvalg aktiviteter og store deler av kompetansen blir (om mulig) tilegnet ved en teoretisk tilnærming som strengt talt har lite med musikalsk aktivitet å gjøre. En fatal effekt av dette er at faget fjerner seg fra elevenes oppfatning om hva musikk er. Det er nærliggende å nevne bruk av IKT som eksempel - et ømt punkt for mange skoler og musikklærere i dag. Om skolen ikke har utstyr, programvare og kompetanse til å la elevene skape musikk ved hjelp av datamaskinen som instrument, så gjennomskuer dagens ungdom at musikkfaget i beste fall er på vei til å blien egen disiplin uten tilstrekkelig rotfeste i den musikalske virkeligheten utenfor. De skolene som derimot kan variere og kombinere ulike musikalske samspillsformer og uttrykk, vil også kunne nå barn og unge i all deres bredde og forskjellighet. Poenget er altså ikke datamaskinen i seg selv, men å stimulere til utvikling gjennom både å bygge videre på det musikalske referansegrunnlaget de allerede besitter og utfordre dem til å møte ukjente landskap med et åpent sinn. Samfunnet tjener på at vi leverer avgangskull som er kunnskapsrike, men også reseptive, lærenemme, kreative, skapende og som har velutviklete ferdigheter i det å samhandle med andre.

Men rammene handler også om tid og kontinuitet. Det kunne vært fristende å bruke UNESCO-rapporten «The Wow Factor» i en argumentasjon for å få flere timer til musikk i skolen (Anne Bamford: The Wow factor - Global research compendium on the impact of the arts in education, Waxmann Verlag GmbH, 2006). De fleste som underviser i faget er trolig enige om at vi kunne trenge mer tid for å nå kompetansemålene, særlig på ungdomstrinnet. Jeg lar likevel den ballen ligge. Akkurat nå er det kanskje vel så interessant å se på hvordan de tildelte musikktimene brukes. Det finnes eksempler på skoler som har lyttet til lærerens ønske om mer samlet tid med elevene og periodisert faget. Det kan innebære at elevene har musikk bare 3-4 uker hvert semester, men da selvfølgelig flere timer pr. dag. Periodene brukes gjerne til et prosjekt som ender med
en scenisk oppsetning. Dette er sikkert uker med høy temperatur og mye glede, men disse skolene skyter seg selv i foten. Det «prosjektfaget» de sitter igjen med er lite egnet til å utvikle ferdigheter som krever øving over tid (herunder både musikkfaglige og grunnleggende ferdigheter). Kontinuiteten blir fraværende og man mister muligheten til en spiral- progresjon der kompetanse utvikles systematisk. Skolen har imidlertid andre muligheter å ty til, som for eksempel programfag på ungdomstrinnet og varierte arbeidsformer som involverer flere fag. I et debattinnlegg i Aftenposten skrev tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal: «Når vi nå dessuten øker timetallet i norsk, matematikk og engelsk på de laveste klassetrinnene, gir vi større rom for variasjon i arbeidsmåter og muligheter til å arbeide på tvers av fag. Dette vil også komme kunst- og kulturfagene til gode.» («Kunnskap og kreativitet i skolen.» Øystein Djupedal i Aftenposten 11.09.07) Det finnes eksempler på skoler som har tatt denne tenkningen til seg. I stedet for å samle musikken til noen få uker hvert semester, sørger de for å bruke uttrykksformer fra estetiske fag som læringsressurs også i andre fag. Parallelt med dette skjermer de fagligheten i de estetiske områdene ved å beholde rene musikk- og kunst- og håndverktimer. Dette er et viktig poeng for ikke å miste den faglige substansen og kvaliteten som må utvikles for å kunne dra nytte av fagene i en tverrfaglig sammenheng.

Fagkompetanse

I samme innlegg som sitert over skriver Djupedal videre: «Å rydde rom for kunst og kultur i skolen er i høyeste grad en lederutfordring på skolene og i kommunene. Det gjelder både å rekruttere kompetente lærerkrefter og å skape en skolekultur. Dette er et ansvar som hviler på både skoleeier og skolelederne. Lykkes vi her, blir skolen en plass for både kunnskap og kreativitet.» (op.cit.) Dette leder meg inn mot mitt siste tema. Alle fag og undervisningssituasjoner profitterer på en engasjert og kunnskapsrik formidler. I et utøvende og skapende musikkfag må imidlertid engasjementet og kunnskapen suppleres med egenferdighet. For det er ikke uten grunn at mesterlæring har en sentral plass i den musikkpedagogiske tradisjonen. Undervisning i musikalsk samspill på et grunnleggende nivå innebærer at læreren viser, spiller foran og spiller med. Det er nok å nevne språklæring som en parallell. Aldri har vel et lite barn lært sitt morsmål av foreldre som beskrev språket via skriftlige symboler. Og enhver engelsklærer snakker engelsk i timen fordi elevene også må høre språket - observere og imitere. Det er opplagt. På samme måte, og av samme grunn, synger og spiller musikklæreren for og med elevene. Det betyr ikke at enhver musikklærer må være musiker på høyt nivå, men erfaring, ferdighet og trygghet til selv å være utøvende i undervisningssituasjonen er en forutsetning. Det må være et mål for skoleledelsen at kollegiet også har lærere med musikkdidaktisk kompetanse og en viss egenerfaring fra musikalsk utøvelse og skaping. På den bakgrunn kan det synes underlig at lærerutdanningen er utformet slik at man ikke trenger en eneste musikktime i hele utdanningsløpet. Eller sagt på en annen måte: Hvordan kan man undervise i faget uten annen fagkompetanse enn fullført grunnskole?

Heldigvis ser vi også her mange eksempler på skoleledere som vektlegger en balanse med hensyn til hvilken kompetanse de rekrutterer til skolen. Det å sette sammen et kollegium som samlet sett også kan ivareta kunstfagene, trenger ikke å gå på bekostning av noe som helst. Det er en vinn-vinn situasjon med potensial til å tilføre skolekulturen kraft . Noen velger å ansette faglærere i musikk, også på barnetrinnet, nettopp med tanke på behovet for egenferdighet. Andre søker aktivt etter kurs og etterutdanning for sine lærere eller innleder samarbeid med kulturskolen eller andre musikere og kunstnere. Det er bra, for tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at man har en vei å gå. 50,5 prosent av lærere som underviser i musikk på småskoletrinnet har ingen utdanning i faget. For mellomtrinnet og ungdomstrinnet er tallene henholdsvis 35,5 prosent og 27,4 prosent. (Statistisk sentralbyrå / Bengt Oscar Lagerstrøm: Kompetanse i grunnskolen, Hovedresultater 2005/2006) Da er det kanskje ikke så rart at faget en del steder byr på besvær. Norske lærere er flinke til alltid å gjøre det beste ut av situasjonen, men det er selvsagt vanskelig å gi god undervisning i noe man ikke kan. Her bør resten av skolelederne kjenne sitt ansvar.

Vurderingskompetanse

Til slutt vil jeg rette fokus mot en annen stor hindring på veien mot et utøvende og skapende musikkfag, nemlig sviktende vurderingskompetanse. Særlig på ungdomstrinnet har kravet om dokumenterbar vurdering en tendens til å dreie faget i retning av teori og skriftlighet. Det skyldes ikke at det er umulig å vurdere de utøvende og skapende elementene, men at læreren mangler metoder for å identifisere kvalitet. Mens skolen skjuler seg bak utsagn som at musikk handler om smak og behag, eller at innsatsen var god og prosessen er viktigst, går elevene glipp av vurdering for læring på det som er fagets kjerne. Vurdering av musikalsk utøvelse og skaping reduseres til intetsigende uttrykk som «fint og flott» eller til bare ren dokumentasjon av deltakelse. Av dette lærer elevene i beste fall ingen ting. Men igjen finnes det heldigvis håp. Myten om at kvalitet i musikk bare handler om smak og behag kan rives ned med kunnskap. Og i Kunnskapsløft et er det ingen tvil om at produktet også skal ha en vurdering, med sikte på å veilede eleven mot et høyere faglig nivå. Igjen er mye gjort dersom lærere og skoleledere er bevisste på hvilken kompetanse skolen har og hvor det finnes mangler.

I denne artikkelen har jeg pekt på tre områder som kan bidra til å redusere besværet og øke begjæret for musikkfaget i grunnskolen. De tre er læreplanforståelse, rammer og fagkompetanse. For elevene vil selvfølgelig opplevelsen av relevans i eget liv alltid være en viktig faktor. Enkelte skolefag strever med å synliggjøre for elevene hvordan kunnskapen kan komme til nytte i livet utenfor skolen. I et utøvende og skapende musikkfag eksisterer ikke den problemstillingen. Musikalsk kompetanse vises best gjennom anvendelsen av den allerede fra første øyeblikk - fra fødselen av om du vil. Det er også derfor vi i skolefaget skal lære om musikk ved å utøve musikk. Faget skal plantes med røttene i begjæret etter å la musikken runge ut i rommet. For skolen blir faget da en ressurs med hensyn til å utvikle glade, trygge og motiverte barn. For elevene blir faget en ressurs for eksistensiell livskvalitet.


Artikkelen ble første gang publisert i Bedre Skole 1/2008

Eldar Skjørten
Del på:

Handlekurv

0 varer | pris: kr. 0

Salgsvilkår

Tips andre om denne siden:

Problemer med å lese sider? Klikk her.

Annonser:

Last ned undervisningsopplegg Sanger Artikler om musikkfaget iPad prosjektblogg Nyhetsbrev Informasjon om kurs Spørsmål og svar om nettbutikken Kontakt oss Vil du annonsere på Musikkpedagogikk.no ? Image Map

© Musikkpedagogikk.no 2012 Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.