Følg oss:
twitter.jpg

Visste du at...?

Musikkpedagogikk.no gir deg mulighet til å handle ett og ett opplegg for musikktimene. Du laster ned det du vil ha - når du vil ha det - gjort på få minutter.

Flere brukere på skolen?

Kjøp tilgang for flere lærere på samme skole ved å velge dette i handlekurven. Dermed slipper skolen å kopiere i strid med Kopinor-avtalen.

Vi holder deg gjerne oppdatert om nyheter via nyhetsbrev, på Facebook eller Twitter. Enkelt og greit!


Bloom - en felle for musikkfaget?

Da Kunnskapsløftet var ferdig begynte arbeidet med å lage kjennetegn på måloppnåelse. Det var en utfordrende jobb, særlig i begynnelsen. Da er det heller ikke rart at man lette etter strukturer som kunne forenkle prosessen. Noen fant fram igjen Blooms taksonomi. Var det lurt?


En taksonomi er en systematisk ordning/struktur eller kategorisering innen et emne. Benjamin Bloom utarbeidet første gang i 1956 en taksonomi for bruk i forbindelse med kognitive læringsmål.

Hva er det snakk om?

Denne artikkelen skal ikke forklare eller drøfte Blooms taksonomi i full bredde. Men det er en liten del av Bloom som har blitt omfavnet nokså i norsk skole. Tilsynelatende nokså ukritisk. Det betyr i praksis at man legger et lite sammendrag, eller bare en illustrasjon knyttet til teorien, til grunn for hele skolens vurderingarbeid. Det er etter i beste fall en vågal omgang med pedagogisk teori!

Bloom beskriver en hierarkisk strukturering av begreper knyttet til kompetanse på ulike nivåer:

Vurdering

Å kunne bedømme noe ut fra forskjellige kriterier.

Syntese

Å kunne trekke egne slutninger, utlede abstrakterelasjoner.

Analyse

Å kunne se sammenhenger.

Anvendelse

Å kunne bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner.

Forståelse

Å kunne sammenfatte og gjengi kunnskap med egne ord.

Kunnskap

Å kunne gjengi innlært stoff.

Kompetansen øker oppover i figuren, der altså vurdering er det høyeste nivået av kompetanse.

Mer korfattet en dette kan vel knapt en pedagogisk teori beskrives, - og nettopp det skaper problemer!

Så hva er problemet?

Ved første øyekast kan det virke som en logisk struktur. Det er kanskje også riktig, men vi må se med et kritisk blikk på hva den kan brukes til. Ved noen skoler pålegges lærere å bruke denne taksonomien til å vurdere elevenes kompetanse - i alle fag. Det finnes til og med skoler som direkte oversetter nivåene til karakterer. La oss se på hvilken konsekvens en slik anvendelse får i musikkfaget:

  • Å kunne gjengi musikalsk materiale blir altså faglig kompetanse på laveste nivå?
  • Mens å bedømme musikk representerer et langt høyere nivå?

(Dette skulle bety at musikkanmelderen har høyere kompetanse enn musikeren. Det kan nok hende av og til, men jeg er ikke sikker på om det er en generell regel...)

Min erfaring er at musikalsk utvikling slett ikke følger en slik fast struktur. Noen elever er dyktige på å lytte, analysere og vurdere musikk. Andre har sin styrke på det utøvende eller det skapende. Noen ser sammenhenger og trekker egne musikalske slutninger når de spiller selv, men det låter ille fordi håndverket ikke er godt nok. Andre har et ypperlig håndverk, men mangler den forståelsen som gir musikken liv og uttrykksevne. Musikalsk kompetanse utvikles ikke nødvendigvis i en fast bestemt nivådelt rekkefølge. Her kan mange elementer utvikles i ulike rekkefølger for ulike elever, og ofte utvikles de samtidig.

Det betyr at vurderingen ikke kan følge Blooms taksonomi. Langt viktigere blir det å se hva som er en aldersadekvat utvikling av de ulike kompetanser faget inneholder.

Så da forkaster vi Blooms taksonomi?

Nei, det er ikke sikkert. Men vi skal definitivt vurdere hva den kan og ikke kan brukes til! Det er sjelden smart å hoppe på enkle løsninger uten å skaffe seg litt bakgrunn og se noen sammenhenger. Illustrasjonen nedenfor viser flere sider og en videreutvikling av Blooms arbeid. Sikkert nyttig når det knyttes til læring, men helt klart en felle brukt ukritisk til vurdering!

Klikk på bildet for å lese mer om Blooms taksonomi på Wikipedia.
Del på:

Handlekurv

0 varer | pris: kr. 0